Kiss kiss, bang bang.

Sier seg vel selv egentlig, dette er ikke noe jeg har tid til lenger, skal man ha tak i meg får det skje gjennom andre kanaler. 
Jeg er sjelden på nett, og når jeg er det, så er det ikke livejournal som prioriteres, så nå dras pluggen ut! :)

Så, for å ta en pause fra alt emosjonelt stress: Jeg har fått meg tatovering. En større rose på høyre skulderblad, rød og grønn, veldig pen og detaljert, kjempefornøyd med den! Skal legge ut et bilde av den senere..  

Jaja, tilbake til lesesalen. Kjeeeeeedeliiiig.

I går tok jeg mot til meg og sendte mail til veilederen min, sa at jeg hadde jobba masse i sommer, men ikke med masteroppgaven i det hele tatt. At jeg hadde brukt ei uke nå på å komme i gjenge og plukke opp tråden(e), og at jeg såvidt har begynt å pusle med forskningshistorie-kapittelet. At jeg sikkert må jobbe er enn jeg hadde planlagt på gården siden hun ene som jobber der har gått ut med 50% sykemelding i noen måneder, kanskje mer, at jeg håpet og trodde det ikke ville gå utover arbeidet med oppgaven. Sa ikke at det ikke er meg imot å prioritere jobb på gården fremfor masteren. Sa heller ikke at jeg har vært en hårsbredd fra å hoppe av studiet flere ganger, og at jeg fortsatt er pisse lei og uinspirert.
Nu ja, det virka som om det bare var bra at jeg har begynt å skrive litt, så får vi se når jeg skal ha veiledningstime i slutten av september.

Nu ja, endelig fått sendt avgårde mail til en stall hvor jeg håper å ha Strindlilja i vinter så hun blir godt innkjørt av dyktige folk. Håper på positivt svar, for jeg er veldig innstilt på å få henne dit :D
Og nå må jeg få sendt en mail til ei anna hestejente og høre om hun fortsatt har ei vogn til salgs, har så lyst på egen roadcart :)

Haha, nå har jeg vært å lesesalen i ca 2 timer, har skrevet to setninger på et manuskript til forskningshistorien som jeg må ha med i masteroppgaven, og har brukt mye tid på facebook og vg.no... Og jeg har vært helt alene her frem til nå, ingen andre enn meg og Lene på lesesalen nå for tida, de nye masterstudentene er ikke på plass enda, og alle andre er jo som kjent ferdig eller ute på felt.

Nu ja, jeg gjør egentlig alt jeg kan gjøre for å utsette skolehverdagen, så jobber litt ekstra denne uka også, gjør litt ærender som egentlig ikke må gjøres, og bruker penger :) har kjøpt et par brune støvletter på Biano, og en rød lakkregnkåpe. Heheh, gjett om jeg har ønska meg en slik lenge! Så var derfor helt salig på mandag da jeg fant en hengende utenfor designforum, akkurat slik jeg har gått og lnket meg i mange år, og dessuten kunne jeg kjøpe meg en i str M, så det gjorde jo hele uka ganske lys for meg :)

Har "auditions" på nye forryttere hele denne uka, og det er vanskelig å finne riktig type folk til hestene! Kanskje bare jeg som er kresen, men jeg vil virkelig finne noen som har de rette ambisjonene og den rette innstillinga denne gangen, ikke noen som bare vil ri koseturer i marka en eller to dager i uka. Så ja, vanskelig å finne nok av den rette typen folk, men det kan jo se ut til at jeg har funnet frem til noen få nå da. Så får man se om man må få tak i enda flere folk eller ikke. Skal møte et par stykker i dag også, får da se hvordan det går. Jeg vil jo ha folk som kan å kjøre hest også vettu, det er ikke måte på hvordan man stiller krav her i gården :)

Oo, og jeg vil ha med Strindlilja på neste kjørekurs med Olaf, vi har jo meldt på Starke, og hvis det er ledige plasser vil jeg lure med lillejenta mi også, det er jo plass på hengeren til en ekstra en uansett :) Og jeg vil ha sele til henne, så det haddde jo vært kjempekjekt om jeg kunne fått Olaf til å skaffe ei arbeidssele som matcher hodelaget hennes mer eller mindre, for det har en alldeles nydelig farge: rødbrun, passer kjempefint til den lyse pelsen hennes :D Så ja, man vet da hvor pengene som jeg har tjent opp i sommer havner, ei slik sele blir jo fort kostende 13.000 hvis jeg skal ha ei ny ei. Menmen, hvis han har noen brukte på hånda som passer henne bra, så hadde jo det også vært fint :)

Jaja, her har man motivasjon for hest, ikke for studier :)

Besökande från helvete...
For ei ukes tid siden ble jeg ble kalt lite serviceinnstilt! Hohoho. *ler buksene av seg* 
Det kom nemlig ei dame bort til meg en dag jeg var opptatt med å vanne dyra (man ser, det var nærmere 30 grader, og dyrene har gjerne behov for nytt drikkevann..) Og det hadde seg også slik at jeg hadde satt opp et gjerde rundt den gressbevokste veien som går langs sauegjerdet, videre til hestegjerdet og kugjerdet, for å la hestene beite ned dette gresset, slik at veien ville se penere ut. På andre siden av gjerde er åkeren med gress som går en til godt over knærne, så der kan jo ikke folk gå, selv om noen går der likevel *kremtnoenbyfolkerdummekremt* 
Nu ja. Damen lurte da altså på, om det var mulig å komme seg ut til kyrne og sauene, hvor jeg da svarte at beklageligvis gikk ikke det an denne dagen siden hestene skulle beite ned veien ut dit. Men det var jo geiter å klappe på, og griser og kaniner inne i fjøset, høner rundt omkring, og var man heldige fikk man kanskje også øye på en katt. 
Det må vel være en vennlig og serviceinnstilt nok måte å svare på??
Men neei. Før jeg vet ordet av det, så er jeg visstnok en representant for egoistiske og uhøflige trøndere som tenker på seg selv først, og kunden kommer i siste rekke. Jesus. Damen  var vel egentlig fra Nederland eller noe slikt, og jeg hadde veldig, veldig lyst til å spørre henne hvorfor hun gadd å bli boende i Trøndelag hvis alle hun møtte her var så forbaska utrivelige. For slik var visst alle trøndere hun hadde møtt. 
Kanskje man skal feie for egen dør før man tar andres? Kanskje man ville blitt møtt med mer velvilje hvis man ikke var så på hugget hver gang man spurte om noe?? 
Enden på hele greia ble at jeg ble så lei av alt maset hennes at jeg ga henne klart beskjed om at jeg først og fremst tenker på dyrenes vel herpå gården, deretter kommer folk, og hvis hun hadde problemer med det, så var det hennes problem og ikke mitt. Dessuten er jeg stolt av å være trønder, sa jeg, om vi så skal være aldri så utrivelige og uhøflige i hennes øyne. 

Nu ja, jeg har jobbet fra 8 til 18:30 i dag, så nå tror jeg at jeg skal hive i meg mat og sykle en tur. *flink til å trene*

er:

nesten 400.000 i studielån, og jeg er stadig mer tvilende til at jeg kommer til å slå meg til ro med arkeologi (nettopp fordi det ser ut til å være vanskelig å slå seg til ro...)

Og samtidig som jeg er drittlei av studielivet og knapt kan vente til jeg er ferdig med hele skiten, så gruer jeg meg allerede nå til jeg er ferdig utdanna, for hvem vet hva jeg skal ta meg til da? Nå har jeg jo slått rot på et sted, men jeg vet ingenting om hva som skjer til våren, vet ikke hvor jeg blir boende, hva jeg kommer til å gjøre, vet ingenting, og det gjør meg aldri så lite gal og frustrert..!

I et (eller ganske mange, både korte og lengre) klarsynt øyeblikk, har jeg funnet ut at jeg har lært mye om meg selv det siste året.
Bl.a.: 

Lite trolig at jeg kommer til å bli en fullblods arkeolog til slutt, tross alt, siden jeg har funnet ut at egentlig, så vil jeg bli bonde, eller drive med hest og helse/barn. Det er jo egentlig ikke så merkelig, med tanke på at jeg alltid har hatt "bondeskjebnen" lurende i bakhodet så lenge jeg kan huske, man er jo oppvokst på gård... Forstå meg rett, faget arkeologi er kjempespennende og passer meg bra, men livsstilen? not so much. Jeg vil ikke reise land og strand rundt på jakt etter fast arbeid når alt ma får uansett er sesongarbeid og 3 mnd her, 5 mnd der... Kommer til å fullføre mastern, og sikkert jobbe noen somre med utgravinger, men egentlig vil jeg helst bare g og sulle på en gård og kose meg. Litt som jeg gjør nå, men på noe som er mer mitt eget, og ikke så fullt av byfolk som skal se på dyra :P

Ochså, kanskje mest overraskende (særlig for de so har kjent meg en stund): Marianne er verpesjuk. Heehe, noe har skjedd med meg det siste året, og selv om jeg har ignorert det i lang tid, så er ståa uansett slik da, at hun som ikke likte unger, som aldri egentlig kunne forestille seg selv som mor, hun er på en måte borte. I know, det er nesten rett og slett latterlig at noe slikt skjer meg.. Jeg er klar til å bygge rede, mangler bare en viktig del i den planen gitt...

 Jesus kristu, det er varmt!! Deilig, men litt slitsomt. Det som hadde gjort seg nå, hadde vært ei skikkelig tordenskur, det kunne godt ha vært like varmt, men det skulle ha bøtta ned med masse regn, og så kunne sola ha fortsatt å gjort jobben sin :)

Go ahead punk, make my day:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6153695
Trodde ikke det var mulig for meg å mislike denne grisen noe mer enn jeg allerede gjorde, men jommen tok jeg feil gitt. Josefine, staves t-r-ø-b-b-e-l.
Men vi fikk gjort vårt for sommerens agurknyheter i år også da :P


Har akkurat sett The notebook (dagboken) igjen, åh, som den filmen får meg til å grine. Det er så fin en historie, jeg og vil ha det slik! Minus demensen selvfølgelig, men jeg og vil ha en Noah! 

Ochså: trur je dauær. Det er så varmt, og jeg jobber ute, noe som er vel og bra, bortsett fra at jeg enten svetter i hje eller blir solbrent som bare det. Så jeg velger det siste. Får en herlig, kreftig brunfarge av det vet man. 

Jeg var på besøk hos ei venninne foor et par dager siden, og siden jeg måtte kjøre dit, var det behov for litt bilmusikk. Jeg tilhører den gruppen mennesker som synes at musikk gjør seg best i bilen, på høyt volum. Det er som å sitte inne i et headset, og man kan synge med uten at det plager noen. Ikke særlig passasjervennlig, menmen.
Uansett, det eneste jeg fant av "min" musikk, var en brentcd fra forrige sommer, spennende!

Nu da, det viste seg iallefall ganske snart at storparten av sangene mer eller mindre kunne legges i kategorien løøvsångs, ofte i country-sjangeren. Jeg må jo innrømme at jeg er veeeldig svak for romantiske countrylåter, hemhem. Hehe, komisk. Kan ikke komme på at jeg gikk rundt og var fortapt i noen spesiell i fjor sommer heller.
Menmen, kanskje underbevisstheten min prøvde å si meg noe? :P

Og oo, happy days, siden i vinter har jeg faktisk greid å gå ned ca 7kg nå (1,5 de siste to ukene) :):):) Jeg prøver å ikke bry meg om vekt, og prøver enda mer å ikke gå rundt å plage andre med mine bekymringer på den fronten (litt fordi det verste jeg vet er når folk skal motsi meg og trøste å si at "du er jo ikke tjukk" etcetc, når jeg uansett føler det på den måten, da får jeg i tillegg følelsen av at jeg er ute etter medlidenhet, noe jeg hater enda mer, og dessuten syns jeg ikke folk skal pynte på sannheten for å være hensynsfulle, så alt i alt fører det til mye irritasjon, så stort sett holder jeg kjeft om denne lille private kampen).

Uansett, målet er å komme et sted mellom 65 og 70kg, og hvis jeg klarer å nå dette målet skal jeg tatovere meg :D Jeg vil ha ei lita rosetatovering på høyre side av korsryggen, der vises den ikke til vanlig, og jeg har alltid hatt lyst til å ha en liten tatovering :)